Reiseinntrykk, Vold mot kvinner

«Krisesentre er sentre for prostitusjon»

Afghanistans uavhengige kommisjon for menneskerettigheter er bekymret over en brå økning i tallet på voldshandlinger rettet mot kvinner. Fra 20. mars til 20. juni i år ble det meldt om over 700 slike saker, en økning på rundt 30 prosent fra samme periode i fjor. Etter å ha hatt samtaler med både kvinneaktivister og en av de kvinnelige parlamentsmedlemmene er min oppfatning at det ikke nødvendigvis har vært en stor økning i løpet av det siste året, men at flere tilfeller rapporteres og dokumenteres. Det i seg selv er jo bra, men da må det også eksistere tiltak for de kvinnene som utsettes for vold.

Situasjonen i store deler av Afghanistan er dessverre ikke slik fordi det er manglende kompetanse blant lovgivere, i rettsapparatet og hos politiet som skal ta imot anmeldelsene. Flere av organisasjonsrepresentantene jeg har snakket med sier at en av de viktigste tingene vi kan gjøre er å bidra til trening og skolering for dommere, politi og andre som skal ivareta kvinners rettsikkerhet og sørge for at de får tilgang til rettssystemet.

I hele Afghanistan finnes i dag 34 krisesentre, og disse eksisterer generelt med svært kompliserte forhold. Den afghanske justisministeren gikk tidligere i 2013 ut offentlig å omtalte krisesentrene som sentre for prostitusjon, og dette er også den generelle holdningen uten blant afghanere. Selv om justisministeren fikk sterk kritikk for uttalelsen sin, og senere omformulerte seg var jo skaden skjedd. Kvinnene som oppsøker krisesentre, med eller uten barn, har i all overveiende grad ingen steder å gå etter opphold på krisesentrene og afghanske myndigheter oppfordrer i stedet til at de sammen med mannen oppsøker et av de 120 familierådgivningssentrene. I et møte med Deputy Minister i Ministry of Women´s Affairs sa hun at disse sentene mangler midler.

President Karzai underskrev i 2009 på en lov som skulle gi beskyttelse til kvinner som ble utsatt for vold. Denne ble underskrevet som en presidenterklæring. Forslaget hadde da vært under forberedelse siden 2005. I ettertid ble det argumentert fra mange kvinneaktivister i Afghanistan at loven burde forbli i sin form som en presidenterklæring, fordi den aldri ville overleve i sin nåværende form, hvis den kom opp til debatt i det afghanske parlamentet.

Loven tar for seg 22 ulike former for vold mot kvinner og setter strafferammer for dem, samtidig som den fordeler ansvar ut til ulike departement. Afghansk straffelov har bestemmelser som gjelder tvangsekteskap og mord, og det finnes sivilrettslig lovverk som setter rammer for minstealdre for ekteskap til 15 år, men lovene mangler oppfølging og implementering.

Allerede i 2009 forsøkte en kvinnelig parlamentariker som heter Fawzia Koofi å få loven opp til debatt i parlamentet. Den gangen endte diskusjonen i krangel og mye uroligheter, og diskusjonen ble lagt på is og saken trukket. Konservative parlamentarikere reagerte blant annet sterkt på bestemmelser om forbud mot polygami og at ferde skulle kunne straffes for å gifte bort mindreårige døtre.

Vi møtte Fawzia Koofi i Kabul, etter at hun nok en gang hadde satt mye på spill ved å forsøke å få loven behandlet igjen våren 2013. Før møtet med henne hadde vi møtt kvinner fra Afghan Women’s Network, Sima Samar og andre, som var tydelig frustrert over Fawzia Koofis manglende forståelse for hva hun satte på spill ved å la parlamentet diskutere og eventuelt endre på hele loven og svekke denne. Koofi sitter som leder for parlamentets Women’s Commission, og brukte sin rolle der til å få loven opp til ny debatt. Da den kom opp til plenumsdebatt 18.mai i år ble kommentarene fra konservative parlamentarikere så provoserende og negative at parlamentspresidenten stanset debatten og sendte den tilbake til komite til videre utredning. Det reddet antageligvis hele loven fra å bli totalt utvannet og lite brukbar. Fawzia Koofi hadde ingen forståelse for dette da jeg snakket med henne, og hadde noen svært underlige forklaringer på hvordan prosedyren for fremleggelse og debatt av lovforslag foregår i det afghanske parlamentet.

Koofi er i tillegg en svært ambisiøs parlamentariker som allerede har gitt flere signaler på at hun vil stille til valg som president i 2014. Hvis hun i sin valgkampanje viser like lite forståelse for strategi og er villig til å kjøpslå med kvinners rettigheter for egen karriere har afghanske forkjempere for likestilling og mot vold mot kvinner en stor utfordring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *