Reiseinntrykk

Kulturtilpasning

Sent lørdag kveld ankommer vi flyplassen i Istanbul og har noen timer der før flyet til Kabul har avgang 03.00 natt til søndag. Jeg er ikke den som til vanlig tenker mest på å skulle være tildekket med skjorter med lange armer, eller overdeler som skal dekke til godt over baken, og nedpå lårene foran, samt å skulle gå med hodet dekket av sjal, men forut for denne reisen var det en del av forberedelsen. Det handlet om respekt, det å bli tatt på alvor, og det å tenke egen sikkerhet.

Det var allikevel en underlig opplevelse å spasere gjennom den store flyplassen i Istanbul til riktig utgang for flyet til Kabul, og så se forskjellen i klesdrakt på menn og kvinner som ventet på flyet. Vi var flere vestlige kvinner, som sikkert alle jobbet for humanitære organisasjoner, og vi forholdt oss alle til en kleskode allerede der, hvor vi hadde vide bukser, lange skjorter eller tunikaer og sjal eller skjerf hengende rundt halsen (men ikke da tatt på for å dekke hodet). Rundt oss satt det også mange menn som skulle med samme fly, både afghanere og andre nasjonaliteter. De satt der i sine vanlige t-skjorter og jeans eller khakibukser, og hadde sikkert ikke tenkt mye på hva de skulle ha på seg på flyturen, utover at det skulle være komfortabelt.

Ved ankomst til Kabul går sjalene over hode og hår som en bølge bakover i flyet før vi skal ut. Det var begynnelsen på en uke, hvor sjalet og tildekkingen fort ble en automatikk før vi dro ut om morgenen, men som ofte tas av i møter med representanter for kvinneorganisasjonene eller hos de internasjonale aktørene.

I løpet av uken har jeg reflektert mye over hvordan kvinners mindreverdige stilling i samfunnet settes i system på så mange ulike måter. Ute i gatebildet i Kabul, som jeg bare har sett fra bilvindu, er det overvekt av menn som er synlige. Kvinnene er synlige i burqa eller med hijab eller sjal som dekker hodet. Som kvinne skal jeg ikke håndhilse på en mann. Når vi på kveldstid kjørte til en eller annen restaurant tilrettelagt for oss utlendinger så vi bare menn ute i gatebildet. Når en kvinne skal reise noe sted må hun være i følge med en mannlig slektning (ektefelle, sønn, far eller andre).

Midt oppe i det hele har det vært fantastisk å se alle de små jentene i sine hvite sjal og sorte kjortler som går på vei til eller fra skolen, to og to eller i mindre grupper, med skolesekk på ryggen. Jeg har hatt så lyst til å ta bilder av noen av dem, men det har jo ikke vært mulig nå, så bildene får forbli på min netthinne.

20130821-143245.jpg

2 thoughts on “Kulturtilpasning
  • Ingvild sier:

    Utrolig spennende, gleder meg til å lese mer om reisen deres!

  • Turid Wik sier:

    Jeg så STOLT av dere i Fokus; Dere gjør – etter mitt syn – et så viktig arbeid for alle kvinner ; Dere synliggjør dem! Dere hjelper dem i deres liv – sånn at deres arbeide er viktig!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *