Kvinner og utvikling, Reiseinntrykk

Kvinnerettighetskurs for jordmorstudenter

FOKUS har i nesten 15 år jobbet sammen med den norske Afghanistankomiteen, og fra 2010 også Norsk Jordmorforening, for å bygge opp jordmorutdanningen og afghanske jordmødres fagorganisasjon – Afghan Midwife Association. Da samarbeidet begynte, og Kvinneutvalget i Afghanistankomiteen søkte midler gjennom FOKUS til arbeidet med jordmorskoler var det ingen andre som syntes dette var viktig nok til å finansiere, så det samarbeidet som ble påbegynt da har i ettertid vist seg å være viktig, riktig og banebrytende for mer midler. I løpet av disse årene har vi sammen stått for utdanning av ca.10 prosent av jordmødrene i Afghanistan. Norad gjorde i 2012 en evaluering av det helhetlige norske bidraget til afghansk utvikling i løpet av en årrekke. I denne evalueringen trekkes FOKUS spesielt frem fordi det prosjektet vi har bidratt til å finansiere via Norad er et av få konkrete eksempler på resultat så man har kunne faktisk måle.

Midtveis i oppholdet i Kabul skulle jeg kurse 30 jordmorstudenter fra Wardak (som er en annen skole den Norske Afghanistankomiteen driver) om menneskerettigheter generelt og kvinners rettigheter spesielt. Det ble et møte som satte spor i meg og som ga de unge kvinnene fra mindre landsbyer, noen timers kjøring fra Kabul, noen andre perspektiv på likestilling mellom menn og kvinner.

Når jeg holder kurs eller foredrag oppfordrer jeg alltid til aktiv deltagelse, og sier at jeg prater så mye at jeg fort kommer på sporet igjen selv om det kommer spørsmål midt i innledning. Det førte til at det første spørsmålet kom nesten før jeg hadde kommet igang. Hun som stillte spørsmål var en ung kvinne, som også senere i løpet av de drøye to timene jeg holdt på var hyppig oppe med armen for å spørre. Hun hadde lest i en avis om Frankrike og forbudet mot hijab og lurte på om jeg mente det var riktig og i tråd med å gi kvinner rettigheter. Jeg måtte tenke meg kjapt om noen ganger før jeg svarte og sa at jeg var uenig med forbudet mot hijab, men at jeg var opptatt av at kvinner skulle få velge selv. Når alle de som var med på kursingen var dekket til presiserte jeg at de skulle ha mulighet til å velge selv, uten at de ble pålagt det av lokalmiljø, fedre, brødre eller andre familiemedlemmer. Jeg fortalt også at forbudet i Frankrike gjaldt bruk av andre religiøse symboler, som smykker med kors eller Davidstjerne – slik at det ikke var et ensidig angrep på muslimer. Jeg viste samtidig til at jeg hadde på meg sjal for å dekke hode, selv om jeg ikke gjorde det til vanlig, og at det var rart for meg å gjøre. så snakket jeg om at jeg gjorde det fordi jeg akkurat der og da ville vise dem respekt. Det ble møtt med mye nikking og smil, samtidig som de sa at jeg godt kunne ta det av (noe jeg valgte å ikke gjøre).

Som del av kursingen snakket jeg om FNs Kvinnekonvensjon og om bestemmelsene der om jenter og kvinners like rett til utdanning, arbeid og retten til helseoppfølging i forbindelse med svangerskap, og rett til riktig kosthold etter fødsel og i forbindelse med amming. I forlengelsen av det fikk jeg spørsmål om jeg menteman skulle respktere kvinner eller menn mer – knyttet opp til at kvinner var mødre. Jeg sa jeg mente at kvinner og menn fortjente like mye respekt, og så fortalte jeg om den norske ordningen med tredelt fødselspermisjon og at det var norsk lov. Jeg fortalte om norske fedre som var hjemme med sine døtre og sønner alene mens mødrene jobbet, og at familien ikke fikk rett til betaling under fødselspermisjon hvis ikke far også var hjemme en del av det første året. Jordmorstudentene brøt ut i mye snakk og knising seg imellom og spurte om norske menn til og med skiftet bleier på barna sine. Jeg fortalte at de både gjorde det og alt annet som må til, og at menn møttes på kafe med barn i barnevogn mens mødrene var på jobb – til mer prating og kommentarer og knising dem imellom.

Jeg oppfordet dem til å dele informasjon om kvinners rettigheter med andre når de kom hjem fra dagen i Kabul og når de var ferdig med utdannelsen sin, og at det å få informasjon var en viktig del av i bli sterkere. Så sa jeg at de aldri måtte slutte å stille spørsmål.

Etter vi var ferdig var jeg med på ganske mange bilder med enkelte og små grupper, tatt med mobiltelefoner de delte på eller som noen hadde selv. Jobben disse unge kvinnen skal ut å gjøre når de er ferdig på skolen vil redde liv i mange år fremover både for mødre og barn.

20130827-221947.jpg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *