Kvinner og utvikling, UN

To intense uker i New York for kvinners rettigheter

Vi trenger store, modige steg fremover for å oppnå likestilling – FNs Kvinnekommisjon beveger seg fremdeles med museskritt. Slutterklæringen fra FNs Kvinnekommisjon slår fast at kvinner og likestilling aldri fikk tilstrekkelig plass eller oppmerksomhet i FNs tusenårsmål, og at dette er en av grunnene til at målene ikke kommer til å bli oppnådd innen fristen.

I tidsrommet 10. – 21.mars var det kvinner og likestilling som sto i høysetet i FN i New York. Det årlige møtet i FNs Kvinnekommisjon ble befolket av over 6000 aktivister fra hele verden, likestillingsministere fra FNs medlemsland, toppledelsen i ulike FN organisasjoner og forhandlere fra alle medlemslandene som skulle forsøke å bli enige om en slutterklæring fra årets møte.

Stille før stormen
I såkalte «informals», hvor representanter for de ulike landene møtes for å se på et førsteutkast (zero draft) til slutterklæringen, foregikk samtalene visstnok behagelig og med en positiv tone hvor alle ytret ønske om å få til et sluttdokument som løftet kvinner og likestilling fremover. Men da forhandlingene startet tok det ikke lang tid før uenighetene kom til syne på de kontroversielle temaområdene. Spesielt kontroversielle temaer som skapte tydelige uenigheter om tekstens ordlyd, ble lagt til side til senere diskusjon. Tekst som forhandlerne forventet rask enighet om ble forhandlet først, men mange ganger med endring av ord og innstrammede formuleringer.

Torsdag 20.mars var fremdeles mye uavklart, og diskusjonene sto blant annet om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet, diskusjon rundt definisjon av familiebegrepet, inkludering av god tekst om kvinners rolle i forhold til arbeid med klimaendringene og ungdoms rett til god og utdypende seksualundervisning, for å nevne noe av det viktigste. Forhandlingene på torsdag varte til kl. 04:00 fredag morgen.

Forhandlingene startet opp igjen fredag kl. 11:00. Møtelederen startet dagen med et langtrukkent sukk. Svært få land hadde maktet å levere inn nye tekstforslag som kunne bidra til en slutterklæring i en form som kunne vedtas. Det skulle ta nesten 13 timer før de endelige vedtakene var på plass.
Kl. 23:50 fredag kveld ble sluttdokumentet vedtatt, vel og merke med enkelte reservasjoner.

Et minste felles multiplum
Den slutterklæringen vi nå har fått er på mange måter et minste felles multiplum. De medlemslandene som ønsker å få til en politikk og rettigheter for kvinner for fremtiden, fremfor å sloss for å forsvare tekstformuleringer fra handlingsplanene fra Kvinnekonferansen i Beijing i 1995, har ennå et stykke igjen før dette oppnås. Samtidig ligger det heldigvis mye positivt i slutterklæringen som vi vil kunne bruke i vårt videre arbeid.

Nye utviklingsmål må satse på kvinner
Kvinnekommisjonen anerkjenner at FNs Tusenårsmål har oppnådd minst hva gjelder likestilling styrking av mødrehelse og andre helsetjenester for kvinner – inkludert tilgang til prevensjon, mulighet til trygg abort og behandling av seksuelt overførbare sykdommer og hiv/aids -, fattigdom blant kvinner, videregående utdanning for jenter, og jenters mulighet til i det hele tatt å fullføre utdanning.

Det er enighet om at det i de nye målene som nå utarbeides og som skal gjelde fra og med 2015, skal inneholde et eget mål om kvinner og likestilling, og at det i tillegg skal være klare og tydelige mål med kjønnsperspektiv i de andre målene som utarbeides. Dette er svært viktig, og mange aktivister og medlemsland jobbet for at dette skulle bli del av dokumentet. Her gjorde Norge en svært viktig jobb i forhold til å insistere på at teksten ikke skulle inneholde en opplisting av hva dette målet skulle inneholde. En opplisting kunne virket begrensende i senere forhandlinger om hva de nye målene skal inneholde. Enkelte områder vil bli spesielt viktige fremover, bl.a. økonomisk utvikling og rettigheter, utdanning, helse, vold mot kvinner og klima og miljø.

Enighet om 20 år gammelt språk
Slutterklæringen fra FNs kvinnekommisjonen bekrefter innholdet i dokumentene fra FNs befolkningskonferanse i Kairo i 1994 og FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Dette er viktig, men viser samtidig at det er 20 år gammelt språk som stadig bekreftes fremfor at vi beveger oss videre med nytt og tydeligere språk som adresserer dagens problemstillinger tydeligere. Sluttdokumentet presiserer at kjønnsperspektivet må integreres i arbeidet som gjøres i forhold til klima og miljø, og at det må skaffes til veie tilstrekkelig med ressurser for at kvinner også skal kunne delta i arbeidet, samt tas med i beslutningsprosesser. Formuleringene henviser direkte til kvinners og jenters spesifikke behov ved naturkatastrofer.

Det ble også enighet om å inkludere anbefalinger om omfattende seksualundervisning, og forbud mot kjønnslemlestelse og barneekteskap. Flere land, deriblant Qatar og hele den afrikanske blokken, tok ut reservasjon mot seksualundervisning.

Egypt stod for høydepunktet
Den egyptiske forhandleren, Mervat Tallawi, står ene og alene for ett av de absolutte høydepunktene under årets kvinnekommisjon. Sammen med Sør-Afrika tok hun opp kampen mot de konservative kreftene, og kjempet for at sluttdokumentet skulle ha klare referanser til feminister og feminisme. Da slutterklæringen hadde fått flertall, var hun en av dem som ba om ordet, og hun sa: «Fremtidens agenda for kvinner står foran en rekke utfordringer. Vi kan ikke tillate at det drives byttehandel med kvinners rettigheter, og vi må ikke tillate fundamentalister og ekstreme grupper å fjerne kvinners rettigheter».

Les sluttdokumentet her:
http://www.fokuskvinner.no/PageFiles/9140/CSW58-StakeholdersForum-ConceptNoteDiscussionGuides-en%20pdf.pdf

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *